torsdag 16. desember 2010
Nydeleg juleframsyning av Ungdomsskulen
16.desember viste Vågå ungdomsskule fram ”Ei reise i bøkenes verd”. Produksjonen er laga av ungdomsskulen i samarbeid med mellom andre Endre Skjåk, og er støtta av midlar frå Den kulturelle skulesekken i Oppland fylkeskommune.
Handlinga utspelte seg på eit bibliotek, og vi møtte i løpet av den timeslange framsyninga fleire kjende og kjære karakterar frå både norsk og internasjonal litteratur. Elevar og tilsette ved Vågå ungdomsskule kan vere verkeleg stolte over kva dei har fått til her!
Her ser du alle elevane danse til songen "Glow" på slutten av forestillinga:
onsdag 15. desember 2010
Liv og røre på Vågåmo skule
Prosjektleiar er blitt utstyrt med kamera, og var i dag på Vågåmo skule for å sjå kva som gjekk føre seg.
Over ser de elevar gjere seg klar for kake- og kaffesal i matpausa. Prosjektleiar spurte om pengane ikkje burde gå til dei fattige barna i Afrika, og fekk då svar at inntektene skulle gå til dei fattige barna i elevrådet. Humor har dei i alle fall elevane i Vågå.
Fysisk aktivitet er også blitt ein del av kvardagen på nye Vågåmo skule. Saknar de Klones, spurte vi. Svaret vi fekk var at dei sakna akebakkene.
Over ser de elevar gjere seg klar for kake- og kaffesal i matpausa. Prosjektleiar spurte om pengane ikkje burde gå til dei fattige barna i Afrika, og fekk då svar at inntektene skulle gå til dei fattige barna i elevrådet. Humor har dei i alle fall elevane i Vågå.
Fysisk aktivitet er også blitt ein del av kvardagen på nye Vågåmo skule. Saknar de Klones, spurte vi. Svaret vi fekk var at dei sakna akebakkene.
onsdag 8. desember 2010
Adventsdronninga på besøk i Søre-Grindstugu
I Søre-Grindstugu er dei heldige å ha eit kreativt personell, som vågar å bruke seg sjølv og alle sansane sine i sin omgang med ungane. Dei er også heldige å ha folk som er oppteken av drama, og som defintivt har talent. Sjå bilete frå då "Adventsdronninga" var på besøk i Søre-Grindstugu barnehage 8.desember.
tirsdag 7. desember 2010
Flytting på gang!
Dagen elevar og tilsette på Vågåmo skule har gleda seg til, har no kome. Dei skal få flytte inn i nye lokaler i Vågåmo, og er difor ferdig med å tilbringe skuledagen på Klones. I går var det dugnad for å flytte 5-7.trinn. I kveld skal tinga til 1-4. trinn flyttast. På torsdag er det opning, og alle elevar og tilsette er klar for sin nye skulekvardag. Her er elevane på 5.trinn i full gang med å øve til julekonsert.
Her kan du sjå fleire bilete frå deler av den nye skulen.
Nytt skulekjøken:
Rydding i korridorane på gang:
Felles opphaldsrom for elevane:
Bibliotek:
mandag 6. desember 2010
Mogleg samarbeid med Tyskland
Prosjektleiar fekk i haust innvilga støtte frå Senter for Internasjonalisering av høgare utdanning til å reise på eit såkalt "Comenius regio partnership contact seminar" i Budapest. Målsettinga med seminaret var at skuleeigarar frå heile Europa skulle møte kvarandre for å finne eventuelle partnarar for interasjonalt samarbeid.
På seminaret hadde vi "speed dating" med dei andre deltakarregionane. På bilete over ser du prosjektleiar saman med nokre av dei andre deltakarane. Vi fekk då presentert oss sjølv og fekk vite ein del om dei andre regionane. På bakgrunn av dette, fann eg ein partnar som passar bra til Vågå. Dette er ein region i delstaten Bayern, og litt landleg til - slik som Vågå. Det ligg i fjellområda, og skulen vi ønskjer å samarbeide med ligg på ein liten plass som heiter "Königsdorf". Lagt ved ligg deira prosjektskildring.
Prosjektideen om samarbeid er, som vi saman diskutere oss fram til: deling og utvikling av meir praktiske undervisningsmetoder - gjerne knytt til naturen - for å utvikle betre basisdugleikar hos elevane og sørge for at elevane blir meir motiverte. Begge regionen har mange av dei same utfordringane: vi treng å prestere betre i basisdugleikar, må auke motivasjonen for læring hos elevane og ikkje minst sørge for at elevne får auka sjølvtillit og mestringskjensle. Planen for samarbeidsprosjektet blir då å auke mestringskjensla hos elevane ved å utvikle nye og spanande metodar for "uteskule" mellom anna - og bruke arenaer utanom klasserommet for auka læring hos elevane.
I Comenius må det vere minst tre aktørar representert i kommunen:
- kommunen som skuleeigar
- Minst ein skule eller barnehage (I Vågå vil det vere prat om skule i dette samarbeidsprosjektet sidan det er skule i Tyskland)
- Minst ein annan institusjon som driv med opplæring.
I Vågå kan alt frå ein skule til alle skulane bli med i dette prosjektet. Vi må ta ein diskusjon på kven som ønskjer å vere med, og kven det passar best for, rektorane mellom. Det er viktig at den eller dei skulane som blir med på dette, er verkeleg gira på å få det til og sette av tid til internasjonalt arbeid. I tillegg må vi å finne ein institusjon som jobbar opp mot skulen i høve til natur og undervisningsopplegg knytt til miljø og natur. Tyskland har alle sine tre på plass allereie (som du kan sjå av vedlegget). I tillegg til skulen og skuleeigar, har dei med eit aktivitetssenter for ungdom som jobbar med opplegg i skulene knytt til natur, miljø og sosial trening. Det beste er om vi kan finne ein tilsvarande aktør å samarbeide med. Vi har ikkje funne denne enno, men det er fleire aktuelle kandidatar i Vågå og i regionen.
Søknadsfrist for å søke på midlar til Comenius regio, er 21.februar. Vi kjem då til å søke på støtte til utveksling og eventuelt midlar til andre tiltak. Det vil si at tilsette frå kommune, skular og representantar frå den tredje institusjonen, vil få moglegheit til å reise til Tyskland for å lære av kva dei gjer, ha work shops, utveksle idear og diskutere nye metodar. Dei frå Tyskland vil også kome hit på besøk for å lære av oss. Vi ønskjer også å knyte oss opp til høgskule eller universitet, som kan hjelpe oss i høve til nye metodar og undervisningsopplegg. Får vi innvilga søknaden, så vil vi få moglegheit til å reise og få alle kostnadar knytt til dette, dekt - i tillegg kan vi søke på inntil 25 000 Euro til forsking, seminar, publikasjonar og diverse andre ting. Vi kan få maks støtte på 24 mobilitetar. Ein mobilitet er reise for ein person ein gong. Det vil si at til dømes åtte personar frå Vågå kan reise over til Tyskland tre gonger i løpet av to år (eller seks personar fire gonger).
I fyrste omgang er Comenius regio samarbeid for tilsette - for å lære av kvarandre. I eit slikt prosjekt vil det likevel vere naturleg at også elevane kommuniserer. Det vil vere naturleg at elevane til dei tilsette som blir med på dette, kan kommunisere via å sende bilete til kvanadre, korte tekstar (avhengig av alder) både på engelsk, tysk og norsk, kan kommunisere elektronisk og også på andre måtar samarbeide. I tillegg går det seinare an å søke om å få pengar til skulepartnarskap, der også elevane får moglegheit til å reise på utveksling. Det er mange moglegheitar gjennom EU-systemet, og det gjeld berre å bli kjende med dei.
På bilete over ser du "det norske bordet" med smakebitar frå Noreg. G35 er sjølvsagt på bordet!
På seminaret hadde vi "speed dating" med dei andre deltakarregionane. På bilete over ser du prosjektleiar saman med nokre av dei andre deltakarane. Vi fekk då presentert oss sjølv og fekk vite ein del om dei andre regionane. På bakgrunn av dette, fann eg ein partnar som passar bra til Vågå. Dette er ein region i delstaten Bayern, og litt landleg til - slik som Vågå. Det ligg i fjellområda, og skulen vi ønskjer å samarbeide med ligg på ein liten plass som heiter "Königsdorf". Lagt ved ligg deira prosjektskildring.
Prosjektideen om samarbeid er, som vi saman diskutere oss fram til: deling og utvikling av meir praktiske undervisningsmetoder - gjerne knytt til naturen - for å utvikle betre basisdugleikar hos elevane og sørge for at elevane blir meir motiverte. Begge regionen har mange av dei same utfordringane: vi treng å prestere betre i basisdugleikar, må auke motivasjonen for læring hos elevane og ikkje minst sørge for at elevne får auka sjølvtillit og mestringskjensle. Planen for samarbeidsprosjektet blir då å auke mestringskjensla hos elevane ved å utvikle nye og spanande metodar for "uteskule" mellom anna - og bruke arenaer utanom klasserommet for auka læring hos elevane.
I Comenius må det vere minst tre aktørar representert i kommunen:
- kommunen som skuleeigar
- Minst ein skule eller barnehage (I Vågå vil det vere prat om skule i dette samarbeidsprosjektet sidan det er skule i Tyskland)
- Minst ein annan institusjon som driv med opplæring.
I Vågå kan alt frå ein skule til alle skulane bli med i dette prosjektet. Vi må ta ein diskusjon på kven som ønskjer å vere med, og kven det passar best for, rektorane mellom. Det er viktig at den eller dei skulane som blir med på dette, er verkeleg gira på å få det til og sette av tid til internasjonalt arbeid. I tillegg må vi å finne ein institusjon som jobbar opp mot skulen i høve til natur og undervisningsopplegg knytt til miljø og natur. Tyskland har alle sine tre på plass allereie (som du kan sjå av vedlegget). I tillegg til skulen og skuleeigar, har dei med eit aktivitetssenter for ungdom som jobbar med opplegg i skulene knytt til natur, miljø og sosial trening. Det beste er om vi kan finne ein tilsvarande aktør å samarbeide med. Vi har ikkje funne denne enno, men det er fleire aktuelle kandidatar i Vågå og i regionen.
Søknadsfrist for å søke på midlar til Comenius regio, er 21.februar. Vi kjem då til å søke på støtte til utveksling og eventuelt midlar til andre tiltak. Det vil si at tilsette frå kommune, skular og representantar frå den tredje institusjonen, vil få moglegheit til å reise til Tyskland for å lære av kva dei gjer, ha work shops, utveksle idear og diskutere nye metodar. Dei frå Tyskland vil også kome hit på besøk for å lære av oss. Vi ønskjer også å knyte oss opp til høgskule eller universitet, som kan hjelpe oss i høve til nye metodar og undervisningsopplegg. Får vi innvilga søknaden, så vil vi få moglegheit til å reise og få alle kostnadar knytt til dette, dekt - i tillegg kan vi søke på inntil 25 000 Euro til forsking, seminar, publikasjonar og diverse andre ting. Vi kan få maks støtte på 24 mobilitetar. Ein mobilitet er reise for ein person ein gong. Det vil si at til dømes åtte personar frå Vågå kan reise over til Tyskland tre gonger i løpet av to år (eller seks personar fire gonger).
I fyrste omgang er Comenius regio samarbeid for tilsette - for å lære av kvarandre. I eit slikt prosjekt vil det likevel vere naturleg at også elevane kommuniserer. Det vil vere naturleg at elevane til dei tilsette som blir med på dette, kan kommunisere via å sende bilete til kvanadre, korte tekstar (avhengig av alder) både på engelsk, tysk og norsk, kan kommunisere elektronisk og også på andre måtar samarbeide. I tillegg går det seinare an å søke om å få pengar til skulepartnarskap, der også elevane får moglegheit til å reise på utveksling. Det er mange moglegheitar gjennom EU-systemet, og det gjeld berre å bli kjende med dei.
På bilete over ser du "det norske bordet" med smakebitar frå Noreg. G35 er sjølvsagt på bordet!
tirsdag 30. november 2010
Samarbeid med utlandet?
Ei av målsettingane med prosjektet vårt i Vågå, er å opne opp Vågå mot omverda. Vi ønskjer å vekke elevane sitt internasjonale engasjement, og også samarbeide meir med skular og barnehagar i andre land.
Torsdag reiser prosjektleiar på eit EU-seminar i Budapest der målsettinga mellom anna er å prøve å finne samarbeidspart i Europa med målsetting om både elev- og lærarutveksling.
Vi har også oppretta kontakt med skule i Finland og England, så det ser ut som samarbeid skal vere innanfor rekkevidde.
Ser de fordeler av samarbeid med skular i andre land? Har de ønskje om spesielle land eller spesielle tema?
Torsdag reiser prosjektleiar på eit EU-seminar i Budapest der målsettinga mellom anna er å prøve å finne samarbeidspart i Europa med målsetting om både elev- og lærarutveksling.
Vi har også oppretta kontakt med skule i Finland og England, så det ser ut som samarbeid skal vere innanfor rekkevidde.
Ser de fordeler av samarbeid med skular i andre land? Har de ønskje om spesielle land eller spesielle tema?
fredag 19. november 2010
Har du tips til kvar vi kan ha fotoutstilling?
Skulane og barnehagane i Vågå skal dei neste månadane i gang med eit fotoprosjekt. 15 kamera er kjøpt inn til elevbruk, og alle elevane skal fotografere lokalsamfunnet i Vågå - både menneske, natur, bygningar og kultur.
Arbeidet skal ende med ein utstilling der vi skal syne fram arbeida til barnehageungane og skuleelevane frå heile Vågå.
Har du tips om kvar vi kan ha ei slik utstilling? Utendørs eller innendørs? Tenk heilt originalt, og kom med idear til oss. Så skal vi prøve å gjennomføre!
Arbeidet skal ende med ein utstilling der vi skal syne fram arbeida til barnehageungane og skuleelevane frå heile Vågå.
Har du tips om kvar vi kan ha ei slik utstilling? Utendørs eller innendørs? Tenk heilt originalt, og kom med idear til oss. Så skal vi prøve å gjennomføre!
Skule- og barnehagesatsinga vår innvilga støtte på 900 000 kroner
I september i år søkte Vågå kommune på utviklingsmidlar frå Utdanningsdirektoratet til utviklingsprosjekt i kulturskule, skule og barnehage. Vi søkte på på støtte til prosjektet vi er i gang med i Vågå under paraplyen "Kulturmøte", og fekk i går svaret på at vi er innvilga støtte på 900 000 kroner. Desse pengane vil kome alle barn og unge, og heile Vågå-samfunnet til gode.
Vågå kommune ved kulturskulen, ønskjer å sette i gang eitt arbeid knytt til kulturmøte. Vi har tru på kulturmøte fordi vi meiner at elevane må få eit medvite forhold til eige identitet i møte med andre uttrykksformer og andre land sine kulturar. Vi ønskjer å knytte arbeidet rundt tre pilarar; foto og målarkunst, smak og mat og musikk. Kulturskulen skal i dette prosjektet jobbe mot skulane, slik at tilbodet går til alle elevane i skule og barnehage. Vi ønskjer å ope opp skulane og barnehagane motlokalsamfunnet, og lokalsamfunnet skal opnast opp mot omverda.
Vågå ønskjer å bygge opp Kulturskulen som eit ressurssenter, som kan serve lokalsamfunnet og vere synlege for innbyggjarane våre. I prosjektet ”Kulturmøte” ønskjer kulturskulen eit spesielt fokus retta mot skulane og barnehagane. Vi ønskjer å styrke opplæringa i kunstfag og opplæringa gjennom kunstfag i skule og barnehage, og ønskjer å byggje dette samarbeidet rundt paraplyen ”Kulturmøte”.
Kulturskulen ønskjer gjennom dette prosjektet å synleggjere korleis vi kan få til eit samarbeid innanfor kompetanse skular og barnehagar etterspør, og at eit slikt samarbeid kan styrke elevane, lærarane og samfunnet som heilskap. Områda som er plukka ut, er område som er forankra i forprosjektet vårt, og som
dei fire undergruppene i forprosjektet har pekt på at dei ønskjer kompetanse og samarbeid innanfor.
Kulturmøte var eitt av dei områda mellom anna undergruppa "Det globale i det lokale" ønskja å fokusere på. No får vi altså 900 000 kroner til å sette i gang med dette arbeidet i 2010.
Vågå kommune ved kulturskulen, ønskjer å sette i gang eitt arbeid knytt til kulturmøte. Vi har tru på kulturmøte fordi vi meiner at elevane må få eit medvite forhold til eige identitet i møte med andre uttrykksformer og andre land sine kulturar. Vi ønskjer å knytte arbeidet rundt tre pilarar; foto og målarkunst, smak og mat og musikk. Kulturskulen skal i dette prosjektet jobbe mot skulane, slik at tilbodet går til alle elevane i skule og barnehage. Vi ønskjer å ope opp skulane og barnehagane motlokalsamfunnet, og lokalsamfunnet skal opnast opp mot omverda.
Vågå ønskjer å bygge opp Kulturskulen som eit ressurssenter, som kan serve lokalsamfunnet og vere synlege for innbyggjarane våre. I prosjektet ”Kulturmøte” ønskjer kulturskulen eit spesielt fokus retta mot skulane og barnehagane. Vi ønskjer å styrke opplæringa i kunstfag og opplæringa gjennom kunstfag i skule og barnehage, og ønskjer å byggje dette samarbeidet rundt paraplyen ”Kulturmøte”.
Kulturskulen ønskjer gjennom dette prosjektet å synleggjere korleis vi kan få til eit samarbeid innanfor kompetanse skular og barnehagar etterspør, og at eit slikt samarbeid kan styrke elevane, lærarane og samfunnet som heilskap. Områda som er plukka ut, er område som er forankra i forprosjektet vårt, og som
dei fire undergruppene i forprosjektet har pekt på at dei ønskjer kompetanse og samarbeid innanfor.
Kulturmøte var eitt av dei områda mellom anna undergruppa "Det globale i det lokale" ønskja å fokusere på. No får vi altså 900 000 kroner til å sette i gang med dette arbeidet i 2010.
mandag 15. november 2010
"Fotografi er det eneste som er større enn livet"
Det sa Morten Krogvold då han torsdag møtte tilsette i skule og barnehage i Vågå kulturhus.
Vi fekk oppleve ein engasjert Morten Krogvold som prata generelt om skule og barnehage, om kunst og om fotografiet. Krogvold meinte at vi i skule og barnehage bør bli flinkare til å stille gode spørsmål, og at vi bør trene opp ungane til å utfordre det vi tek for gitt.
Bruk sanseappratat!
Fotografi handlar om å bruke alle sansane våre, og det handlar om sjølvutvikling – til å ta stilling til seg sjølv. Når vi tek bilete må vi fortelje ein historie, sa Krogvold. Han oppfordra oss til at elevane skal skrive ei novelle om Vågå fotografisk. Og historia må alltid kome foran teknikken.
I skule og barnehage skal vi no i gang med fotoprosjekt, der ungane og elevane skal skildre "Mitt Vågå". Fridomen innanfor dette temaet er stort, og vi satsar på at vi skal få til ei utstilling på nyåret. I dette arbeidet er det viktig at vi gjer Morten Krogvold ord til våre. Vårt håp er at meir fokus på foto i skule og barnehage skal få elevane til å vekse og til å bruke sansane - slik kan dei bli betre kjende med både Vågå og seg sjølv.
mandag 8. november 2010
Smak i skulen
Det skjer allereie mykje bra i skulane og barnehagane våre når det gjeld smak og mat. Dette er likevel eit felt vi ønskjer å satse på og videreutvikle her i Vågå. Vi ønskjer å bruke dei lokale smakane våre i samspel med andre, og bli flinkare til å knyte dette opp mot fag og kompetansemål i alle fag.
I førre veke hadde 6.trinn ved Vågåmo skule smaksprosjekt i mat- og helseundervisninga, som ein del av "Smakens veke", som er eit program og undervisningsopplegg sett i gang av landbruks- og matdepartementet.
Du kan sjå elevane er i full gang med å smake. Dei skal lære seg å kjenne dei ulike grunnsmakane, og skal gjette på dei smakane dei får. Dei får utdelt noko som ser likt ut, men som ikkje smakar likt.
Har du idear til korleis ein kan bli flinkare til å bruke smak og mat i undervisninga? Har de gode døme på at dette gjev elevane betre læringsutbytte?
I førre veke hadde 6.trinn ved Vågåmo skule smaksprosjekt i mat- og helseundervisninga, som ein del av "Smakens veke", som er eit program og undervisningsopplegg sett i gang av landbruks- og matdepartementet.
Du kan sjå elevane er i full gang med å smake. Dei skal lære seg å kjenne dei ulike grunnsmakane, og skal gjette på dei smakane dei får. Dei får utdelt noko som ser likt ut, men som ikkje smakar likt.
Har du idear til korleis ein kan bli flinkare til å bruke smak og mat i undervisninga? Har de gode døme på at dette gjev elevane betre læringsutbytte?
tirsdag 2. november 2010
Drømmebilete ditt?
Vi er no i ferd med å sluttføre arbeidet i forprosjekt. I den samanheng prøver vi å definere eit drømmebilete av skule og barnehage i Vågå. Korleis ser den perfekte skuledag eller skuleveke ut? Ikkje tenk grenser her, men tenk kreativt og gjerne utanfor boksen.
Korleis ser den perfekte dag ut i barnehagen? Kva lærer ungane? Kva fortel dei når dei kjem heim?
Kom gjerne med innspel!
Korleis ser den perfekte dag ut i barnehagen? Kva lærer ungane? Kva fortel dei når dei kjem heim?
Kom gjerne med innspel!
torsdag 28. oktober 2010
Morten Krogvold vil inspirere oss!
Vågå kommune ønskjer å utvikle Vågå som fotobygd, og ønskjer å sette i gang eit systematisk arbeid rundt foto- og biletebruk i skule. Vi ønskjer å auke forståinga blant elevane for bilete, og øve dei opp til å bli dyktige fotografar.
Vi er heldige i Vågå å ha Morten Krogvold som vågåven. Han kjem for å møte tilsette i skule og barnehage torsdag 11.november klokka 18. Det skjer i Vågå kulturhus, og temaet er fotografiet - oppbygging og korleis ta gode bilete. Alle er velkomne sjølvsagt - også dei som ikkje er tilsett i skule og barnehage.
Vi er heldige i Vågå å ha Morten Krogvold som vågåven. Han kjem for å møte tilsette i skule og barnehage torsdag 11.november klokka 18. Det skjer i Vågå kulturhus, og temaet er fotografiet - oppbygging og korleis ta gode bilete. Alle er velkomne sjølvsagt - også dei som ikkje er tilsett i skule og barnehage.
mandag 25. oktober 2010
Spanande møte i Oslo (og vi ønskjer fleire innspel frå dykk)
Ordførar og prosjektleiar har i kveld hatt møte med eksterne samarbeidspartar i prosjektet vårt. Både professorar, kulturskulefolk, musikkfolk, idrettsfolk, skulefolk, kommunefolk og berre folk var representert. Vågå meiner det er viktig å få innspel frå folk utanfor kommunen, som kan sjå ting annleis enn det vi gjer. Ikkje minst er det viktig å få innspel frå folk som ikkje jobber med prosjektet til dagleg, og som kan kome med kritiske innspel og tips til forbetringar.
Oppfordringen frå dei frammøtte var at vi må finne ein innpakning som verkeleg får fram kva Vågå er gode på, og kva som er unikt for Vågå. Vi må vere meir ambisiøse, tenkje meir kreativt og ha eit enno meir "hårete mål". Dei tykkjer undergruppene har lagt fram mykje spanande, men ønskjer vi skal vere enno meir offensive. Og kanskje burde vi samle ein gjeng som ikkje er vagværer for å ha ei idémyldring på kva det er som er spesielt med Vågå. Kva er det med Vågå som gjer at folk vil flytte dit? Det er det kanskje lettare for folk utanfor kommunen å sjå.
Har du innspel til crazy oppsiktsvekkande ting som Vågå kan satse på i skulen? Noko som er så spesielt, som ingen andre gjer, og som bygger på lokale fortrinn? Og kva er våre lokale fortrinn?
Vi vil meir enn gjerne ha innspel!!
Oppfordringen frå dei frammøtte var at vi må finne ein innpakning som verkeleg får fram kva Vågå er gode på, og kva som er unikt for Vågå. Vi må vere meir ambisiøse, tenkje meir kreativt og ha eit enno meir "hårete mål". Dei tykkjer undergruppene har lagt fram mykje spanande, men ønskjer vi skal vere enno meir offensive. Og kanskje burde vi samle ein gjeng som ikkje er vagværer for å ha ei idémyldring på kva det er som er spesielt med Vågå. Kva er det med Vågå som gjer at folk vil flytte dit? Det er det kanskje lettare for folk utanfor kommunen å sjå.
Har du innspel til crazy oppsiktsvekkande ting som Vågå kan satse på i skulen? Noko som er så spesielt, som ingen andre gjer, og som bygger på lokale fortrinn? Og kva er våre lokale fortrinn?
Vi vil meir enn gjerne ha innspel!!
fredag 22. oktober 2010
Kom med innspel no!
Prosjektleiar og prosjektgruppa er no i gang med å lage ferdig forprosjektrapporen, der det skal stå kva vi ønskjer å fylle skule og barnehage med i Vågå dei neste åra. Og ikkje minst korleis vi skal få dette til å bli samfunnsutvikling, og ikkje berre skuleutvikling.
Rapporten skal baserast på dei fire rapportane for undergruppene. Har du innspel til innhald i fullstendig rapport. Kom med innspela no! Om ein månad kan det vere for seint.
Rapporten skal baserast på dei fire rapportane for undergruppene. Har du innspel til innhald i fullstendig rapport. Kom med innspela no! Om ein månad kan det vere for seint.
mandag 18. oktober 2010
Velkomen til ny kommunalsjef for oppvekst og kultur
I dag har Jan Egil Fossmo sin fyrste dag på jobb i Vågå kommune. Han skal overta som kommunalsjef for oppvekst og kultur etter Kjell Nyhus.
Det er berre å ønskje Jan Egil Fossmo velkomen som ny sjef for sektoren i Vågå, og håper alle tek godt i mot han. Eg trur alle ser fram til å samarbeide med han om å lage Noregs beste skule i Vågå!
Det er berre å ønskje Jan Egil Fossmo velkomen som ny sjef for sektoren i Vågå, og håper alle tek godt i mot han. Eg trur alle ser fram til å samarbeide med han om å lage Noregs beste skule i Vågå!
mandag 11. oktober 2010
Skulen øydelegg kreativiteten hos ungane
Høyr og sjå Ken Robinson sitt fantastiske foredrag om kva som feila innanfor skulesystema i verda. Verkeleg tankevekkande!
Undergruppene har lagt fram sine rapportar!
Dei fire undergruppene som har jobba med dei fire satsingsområda i skule- og utviklingsprosjektet i Vågå, har no lagt fram sine rapportar. Sidan april har dei breitt samansette gruppene jobba på spreng med å svare på mandatet dei har fått av prosjektgruppa.
Undergruppene har mange spenstige forslag om kva som bør vere innhaldet i barnehage og skule innanfor dei fire satsingsområda estetiske fag, IKT, matkultur og fysisk aktivitet og ”Det globale i det lokale”. På bilete ser du alle leiarane av undergruppene saman med Jon Roar Bjørkvold.
Undergruppa som har jobba med estetiske fag har vore leia av Elisabeth Holshagen. Dei ønskjer ei sterkare satsing på estetiske fag i skule og barnehage i Vågå, og meiner at vi gjennom arbeidet med estetiske fag må sørgje for at elevane får betre kjennskap til både kunst og kultur i Vågå og i resten av verda. Målet med arbeidet er å styrke alle sansane til elevane, og bygge heilskaplege menneske.
Undergruppa for matkultur og fysisk aktivitet har vore leia av Hans Olav Øvre. Undergruppa meiner vi har alle moglege føresetnader for å bli landsledande når det gjeld fysisk aktivitet og matkultur. Undergruppa set seg som mål at Vågå skal bli best på fysisk aktivitet, matkultur og smak i skule og barnehage innan 2020.
Undergruppa for IKT har vore leia av Ole Damstuen. Gruppa går inn for at Vågå kommune styrker satsinga på IKT ved å oppgradere utstyret, og styrke den pedagogiske bruken av digitale verktøy i skule og barnehage. Undergruppa meiner det trengst eit krafttak både når det gjeld kompetanse og utstyr for å nå målsettingane i læreplanverket.
Undergruppa for ”Det globale i det lokale” har vore leia av Helen Øygarden. Denne gruppa har jobba med internasjonale perspektiv og miljø og klima, og ønskjer å satse på fleire kulturmøte i Vågå. Undergruppa meiner vi har alle moglegheiter i Vågå for å bli betre på arbeidet i skule og barnehage i møte mellom det globale og det lokale.
Du kan finne meir informasjon frå undergruppene ved å gå inn på heimesidene våre: www.vaga.kommune.no/besteskule. Ønskjer du fullstendige rapportar, kan du sende ein e-post til prosjektleiar: hanne.blafjelldal@vaga.kommune.no.
Desse fire rapportane skal no danne utgangspunkt for sluttrapporten, som skal vere ferdig innan 1.desember. Denne skal behandlast av prosjektgruppa i forprosjektet, og til slutt i Kommunestyret.
Undergruppene har mange spenstige forslag om kva som bør vere innhaldet i barnehage og skule innanfor dei fire satsingsområda estetiske fag, IKT, matkultur og fysisk aktivitet og ”Det globale i det lokale”. På bilete ser du alle leiarane av undergruppene saman med Jon Roar Bjørkvold.
Undergruppa som har jobba med estetiske fag har vore leia av Elisabeth Holshagen. Dei ønskjer ei sterkare satsing på estetiske fag i skule og barnehage i Vågå, og meiner at vi gjennom arbeidet med estetiske fag må sørgje for at elevane får betre kjennskap til både kunst og kultur i Vågå og i resten av verda. Målet med arbeidet er å styrke alle sansane til elevane, og bygge heilskaplege menneske.
Undergruppa for matkultur og fysisk aktivitet har vore leia av Hans Olav Øvre. Undergruppa meiner vi har alle moglege føresetnader for å bli landsledande når det gjeld fysisk aktivitet og matkultur. Undergruppa set seg som mål at Vågå skal bli best på fysisk aktivitet, matkultur og smak i skule og barnehage innan 2020.
Undergruppa for IKT har vore leia av Ole Damstuen. Gruppa går inn for at Vågå kommune styrker satsinga på IKT ved å oppgradere utstyret, og styrke den pedagogiske bruken av digitale verktøy i skule og barnehage. Undergruppa meiner det trengst eit krafttak både når det gjeld kompetanse og utstyr for å nå målsettingane i læreplanverket.
Undergruppa for ”Det globale i det lokale” har vore leia av Helen Øygarden. Denne gruppa har jobba med internasjonale perspektiv og miljø og klima, og ønskjer å satse på fleire kulturmøte i Vågå. Undergruppa meiner vi har alle moglegheiter i Vågå for å bli betre på arbeidet i skule og barnehage i møte mellom det globale og det lokale.
Du kan finne meir informasjon frå undergruppene ved å gå inn på heimesidene våre: www.vaga.kommune.no/besteskule. Ønskjer du fullstendige rapportar, kan du sende ein e-post til prosjektleiar: hanne.blafjelldal@vaga.kommune.no.
Desse fire rapportane skal no danne utgangspunkt for sluttrapporten, som skal vere ferdig innan 1.desember. Denne skal behandlast av prosjektgruppa i forprosjektet, og til slutt i Kommunestyret.
fredag 8. oktober 2010
Ei spanande neste veke!
På måndag skjer det store ting i skule- og samfunnsutviklingsprosjektet vårt. Då blir dei fire rapportane frå dei fire undergruppene som har jobba hektisk sidan april, lansert. Vi har hatt fire undergrupper som har jobba:
1. Estetiske fag
2. Matkultur og fysisk aktivitet
3. IKT
4. "Det globale i det lokale"
Alle fire undergruppene, som har vore sett saman av lærarar, foreldre, elevar, næringsliv, frivillige lag og politikarar, har hatt nokre hektiske månader. No skal arbeidet deira bli presentert for heile Vågå.
På torsdag skal det vere felles møte mellom leiarane (som du ser på bilete over) av dei fire undergruppene og prosjektgruppa. Prosjektgruppa har ansvar for å sy saman rapportane til eit heilskapleg produkt, og ein prosjektrapport, som skal vere ferdig i desember.
Følg med på måndag. Klokka ni blir rapportane lansert!
1. Estetiske fag
2. Matkultur og fysisk aktivitet
3. IKT
4. "Det globale i det lokale"
Alle fire undergruppene, som har vore sett saman av lærarar, foreldre, elevar, næringsliv, frivillige lag og politikarar, har hatt nokre hektiske månader. No skal arbeidet deira bli presentert for heile Vågå.
På torsdag skal det vere felles møte mellom leiarane (som du ser på bilete over) av dei fire undergruppene og prosjektgruppa. Prosjektgruppa har ansvar for å sy saman rapportane til eit heilskapleg produkt, og ein prosjektrapport, som skal vere ferdig i desember.
Følg med på måndag. Klokka ni blir rapportane lansert!
onsdag 6. oktober 2010
Skulptur avduka i Vågå
Førre torsdag, vart skulpturen av Dan Brown avduka ved Lemonsjø. Skulpturen er den fyrste i prosjektet "Kunst i sentrum", som Sparebankstiftelsen DNB Nor og Lillehammer kunstmuseum tok intitiativ til.
Prosjektet skal auke bevisstheita og kunnskapen om kunst, og gjere kunsten tilgjengelege for folk i kommunar som Vågå. Skulpturen vart avduka av Rune Øygard, som også nemnte på skule- og samfunnsutviklingsprosjektet under seansen.
Prosjektet skal auke bevisstheita og kunnskapen om kunst, og gjere kunsten tilgjengelege for folk i kommunar som Vågå. Skulpturen vart avduka av Rune Øygard, som også nemnte på skule- og samfunnsutviklingsprosjektet under seansen.
Flott bidrag til Vågå kommune, som vil vere til nytte for både store og små.
Ei språkreise mot vest
Ja no har alle undergruppene levert endelege rapportar. Rapportane blir offentleggjort på måndag, og det blir veldig spanande. Det er fire spente undergrupper som er klare for å levere det produktet dei har jobba hardt med dei siste vekene. Følg med!
Elles denne veka, har prosjektleiar og oppvekstsjef mellom anna vore ein snartur til Vestlandet (primært for møte med fagmiljø som er sterke på det vi ønskjer å bli gode på i Vågå). Der fekk vi mellom anna besøkt Ivar Aasen-tunet i Ørsta kommune. Nynorsken er viktig for Vågå, og noko vi ønskjer å satse på i skule og barnehage. Vågå er ei stolt nynorskkommune, som også har lange tradisjonar innanfor ordkunst (til dømes Ivar Kleiven). På Ivar Aasen-tunet fann vi jammen ikkje vår mest kjende vagver også:
Og ikkje berre har vi ein prosjektleiar som har måtte lære seg å skrive nynorsk etter ho kom til Vågå. Ho er også i ferd med å lære seg å ta bilete, for å passe inn i fotobygda Vågå. Eit meget vellukka bilete av "Dølen" - utstilt på Ivar Aasen-tunet.
fredag 1. oktober 2010
Pesten herjar Jutulheimen
Tekst og foto: Torunn Elise Kveen
They did it again! Elevar og vaksne frå kulturskule og skule gav oss eit fyrverkeri av fargar og energi, i beste «vågåstil».
Middelaldersstemning
Middelalderen slo over oss alt i det vi passerte porten i Jutulheimen. Eit mylder av pestprega andlet, fartsfylte gjøglarar, bønder, musikarar og mengder av energi og fargar møtte oss. Eit middelaldertema drønna i presteberget frå horn i stabbur og ved hushjørne, og losa oss ned til scene og amfi nedom tunet. Husa og tunet forsterka kjensla, likeeins det sure og haustkledde veret. Sjå fargane! Høyr musikken! Kjenn på stemninga! Ein kunne til og med, om ein kjente riktig godt etter, kjenne lukta av middelalder, med gjørmet leire, smedrøyk og torgmylder.
Samarbeid ber frukt
For tre-fire år sidan hadde kulturskulen ei framsyning i Jutulheimen farga av gamledagar, segn og eventyr. Denne inspirerte kulturskulerektor Anita Moe til vidareutvikling av ei middelalderførestilling. Ho søkte, og fekk midlar frå Norsk kulturskuleråd til å sette opp ei førestilling saman med profesjonelle skodespelarar. Tida var nå endeleg komen, mange førebuingar, idédugnadar og skisser var gjort, tankar var tenkt og mange øvingstimar med dans og spel i kulturskulen var unnagjort. Den profesjonelle teatergruppa ”Turnekompaniet” frå Hamar var på plass, heile kulturskulen, 7. steg ved Vågåmo skule, samt 9. steg ved Vågå ungdomsskule. I tre dagar til ende, med generalprøve og førestilling fjerde dagen, har om lag 200 ungar og vaksne arbeidd flittig i gode øvingsprosessar, og i kostyme- og rekvisittverkstadar. Stort spenn
-Oj, så flott. -Oj, sjå der! Ei spektakulær førestilling fekk vi. Her var sterke fargar, stemningar og inntrykk. Vi fekk opplevingar med spennvidde frå dramatikk og dristige stunt med eld og knivar, via dyktige gjøglarar med vågale pyramidar, til sjarmerande skramleorkester. Martin Steinum Brun og Mari Hårstad tok oss på senga som songsolistar, tett på publikum, nakent flott. Ein høgtideleg prosesjon av dokker i gilde farger kom ned frå tunet, bønder og pest kjempa ein dramatisk kamp, dristige turnarar, og elegante dansarar imponerte publikum. Alle i gjennomførte middelalderkostyme, noko eigenprodusert og noko innleigd frå Jørundgard. Det heile var spenstig og storslått koreografert. Høgdepunktet frå Turnekompaniet var utvilsamt Trond som sjonglerte med knivar, slukte flammar og fekk elevar til å hoppe gjennom brennande ringar. Andre del av førestillinga gjekk føre seg mellom husa på tunet, med dans, fleire musikkinnslag og gjøglemylder. Det heile var bunde saman av eit musikalsk middelaldertema som gjekk att som ein raud tråd, frå trombone, baryton, trekkspel, fiolinar, fløyter og rockeband -attkjennande og stemningsberande.
Felles innsats
Førestillinga viste oss at vi har mykje og mange å gle oss over, og mange det skal bli spennande å fylgje framover. Her glitra det i mange auger og lyste av opne andlet som har hatt det fantastisk moro desse dagane. Det er slett ikkje kvardagskost for ungar å få leike seg med open eld mellom hus som er fleire hundre år gamle, langt mindre få oppleve at folk set flammane til livs.
Middelalderen slo over oss alt i det vi passerte porten i Jutulheimen. Eit mylder av pestprega andlet, fartsfylte gjøglarar, bønder, musikarar og mengder av energi og fargar møtte oss. Eit middelaldertema drønna i presteberget frå horn i stabbur og ved hushjørne, og losa oss ned til scene og amfi nedom tunet. Husa og tunet forsterka kjensla, likeeins det sure og haustkledde veret. Sjå fargane! Høyr musikken! Kjenn på stemninga! Ein kunne til og med, om ein kjente riktig godt etter, kjenne lukta av middelalder, med gjørmet leire, smedrøyk og torgmylder.
Samarbeid ber frukt
For tre-fire år sidan hadde kulturskulen ei framsyning i Jutulheimen farga av gamledagar, segn og eventyr. Denne inspirerte kulturskulerektor Anita Moe til vidareutvikling av ei middelalderførestilling. Ho søkte, og fekk midlar frå Norsk kulturskuleråd til å sette opp ei førestilling saman med profesjonelle skodespelarar. Tida var nå endeleg komen, mange førebuingar, idédugnadar og skisser var gjort, tankar var tenkt og mange øvingstimar med dans og spel i kulturskulen var unnagjort. Den profesjonelle teatergruppa ”Turnekompaniet” frå Hamar var på plass, heile kulturskulen, 7. steg ved Vågåmo skule, samt 9. steg ved Vågå ungdomsskule. I tre dagar til ende, med generalprøve og førestilling fjerde dagen, har om lag 200 ungar og vaksne arbeidd flittig i gode øvingsprosessar, og i kostyme- og rekvisittverkstadar. Stort spenn
-Oj, så flott. -Oj, sjå der! Ei spektakulær førestilling fekk vi. Her var sterke fargar, stemningar og inntrykk. Vi fekk opplevingar med spennvidde frå dramatikk og dristige stunt med eld og knivar, via dyktige gjøglarar med vågale pyramidar, til sjarmerande skramleorkester. Martin Steinum Brun og Mari Hårstad tok oss på senga som songsolistar, tett på publikum, nakent flott. Ein høgtideleg prosesjon av dokker i gilde farger kom ned frå tunet, bønder og pest kjempa ein dramatisk kamp, dristige turnarar, og elegante dansarar imponerte publikum. Alle i gjennomførte middelalderkostyme, noko eigenprodusert og noko innleigd frå Jørundgard. Det heile var spenstig og storslått koreografert. Høgdepunktet frå Turnekompaniet var utvilsamt Trond som sjonglerte med knivar, slukte flammar og fekk elevar til å hoppe gjennom brennande ringar. Andre del av førestillinga gjekk føre seg mellom husa på tunet, med dans, fleire musikkinnslag og gjøglemylder. Det heile var bunde saman av eit musikalsk middelaldertema som gjekk att som ein raud tråd, frå trombone, baryton, trekkspel, fiolinar, fløyter og rockeband -attkjennande og stemningsberande.
Felles innsats
Førestillinga viste oss at vi har mykje og mange å gle oss over, og mange det skal bli spennande å fylgje framover. Her glitra det i mange auger og lyste av opne andlet som har hatt det fantastisk moro desse dagane. Det er slett ikkje kvardagskost for ungar å få leike seg med open eld mellom hus som er fleire hundre år gamle, langt mindre få oppleve at folk set flammane til livs.
Tekst publisert i Norddalen torsdag 30.september
onsdag 29. september 2010
Magisk i Jutulheimen
Foto: Kjell Stålevik
På laurdag (25.september) arrangerte kulturskulen i Vågå "Teater på tunet" der elevar i kulturskule og skule i samarbeid med fire prosesjonelle skodespelarar samarbeida om ei spektakulær framsyning.
Foto: Kjell Stålevik
På laurdag (25.september) arrangerte kulturskulen i Vågå "Teater på tunet" der elevar i kulturskule og skule i samarbeid med fire prosesjonelle skodespelarar samarbeida om ei spektakulær framsyning.
Foto: Kjell Stålevik
Elevane hadde øvd veka før, og publikum fekk sjå både gjøglarar, flammer, sang, dans, musikk i ei framsyning der temaet var pest og middelalder. Kampen mellom svartedauden og folk var gjennomgangstema gjennom heile framsyninga.
Gjøglarar i aksjon:
Foto:Kjell Stålevik
Svartedauden:
Foto: Kjell Stålevik
Modige elevar kastar seg gjennom flammeringen:
Foto: Kjell Stålevik
fredag 24. september 2010
På vengjer av kjærleik og glede
Les Torunn Elise Berg sin fantastiske forteljing om møte med Jon Roar Bjørkvold
Ein glytt inn i vårt innarste, sterke inntrykk og uttrykk, vørdsemd og sår andakt. Jon-Roar Bjørkvold spelar på strenger i oss som alt for sjeldan er i bruk.
Det innarste
”Hal e fli i dag? Jammen, e vil hå fli!“ Ei vital lita dotter har eg på lån, med glimt i augo og, forsiktig sagt, stort kjenslespenn. I eit skinande nå, lev ho. Når ho kjem bårande om morgonen, derimot, gjerne før seks, kling av og til strengene ugreitt. På denne tida av døgnet innrømmer eg at det kan vera ei utfordring å vera særleg imøtekomande. I otta, dagen etter møtet med Jon-Roar Bjørkvold på kulturhuset i Vågå, gjorde jentas buldrande entré slett ingenting. Klar til angrep og hogg, var ho. –Hei, jenta mi, så bra at du kom alt nå, smilte eg, og tenkte: så heldige vi er som får møte ein ny, flott og klår haustdag saman. Jenta slo om, som på ein femøring, og møtte dagen og meg med desse orda: ”Du er perfekt, mamma. Eg elskar deg!”
Etter tredje møtet med Bjørkvold, røyrer han framleis ved strenger som sjeldan er i bruk i meg. Fyrste gongen, som fersk skule- og kulturskulelærar, sat eg som frelst. Den gongen, som no, gav han av seg sjølv, song med ei kraft og ei vørdsemd som greip tak og heldt fast, han lokka fram latter og gråt, sårheit og glede. Han balanserte stødig og elegant i all verdas toneartar på ein gong. Denne mannen hadde jo skjønt det, verkeleg skjønt det, tenkte eg den gongen. Sjølv no, ved tredje møtet, reiser håra seg på ryggen når han les og fortel om mannen med Alzheimers sjukdom, som stødig og verdig reiste seg opp av rullestolen i konas gravferd, og kom fram og takka han for vakker song. Eg kjenner varme og godheit bre seg når eg høyrer lydklippet av det levande samspelet i latter og song mora og den blinde babyen har, gjennom voggesongen Trollemor. Bjørkvold held oss i skjerpa estesi gjennom timar.
Noregs beste skule – mennesket i sentrum
-Om vi greier å kople det ubevisste med rasjonaliteten, seier Bjørkvold, og drive skulen vår skapande og ikkje spekulativt, vil vi nå eit langt djupare nivå. Vi må alle ta menneskebrillene på. Skal vi styrke faga, må vi styrke mennesket, og vi må ha mennesket i sentrum. Slik vil vi bli betre rusta til å møte motbakkane og motvinden. Å prøve seg på Noregs beste skule forpliktar grenselaust, og får de det til, vil det få nasjonale konsekvensar, seier Bjørkvold denne kvelden.
Barnet eig livet
Bjørkvolds utgangspunkt er biletet av eldste dottera som baby, med eit blikk som fangar og koplar til, som berre eit spedbarn kan. -Vi må ta vare på ”trøkket” i barnet og forvalte gleda barnet har ved livet. ”Jeg eier livet, livet eier meg”, seier han om barnet. -Forvaltar vi ikkje gleda ved å leva, tørkar vi inn som menneske. Bjørkvold legg vekt på at det er ein estetisk dimensjon i alt. -Her skil vi ikkje mellom fag og estetiske fag, musikk eller ikkje musikk. Det er ein estetisk dimensjon i alt og i alle fag, kreativiteten kjem som eit utslag av vår personlege estetiske oppleving –det pedagogiske eros! Innfallsporten treng ikkje nødvendigvis vera musikk.
Det musiske læringssenteret
-Treff vi det musiske læringssenteret i mennesket, kan vi spele i alle toneartar. Song, til dømes, skal vera påkopling, ikkje avkopling, seier Bjørkvold. -Musikk kan endre alt. Vi fekk kjenne på kroppen krafta musikk kan ha da han viste oss introen til TV-serien ”Dynastiet” med to ulike lydspor til. Med trompetmusikk blir raud raudare, rett og slett, og ulik musikk til, fekk tida til å tre fram med ulik lengde. Likeeins kan musikken i stemma endre alt. Fint kan seiast på så mange måtar. -Mennesket sansar i heilheitar, i synestesi, dette må vi ta med oss inn i skulen. Slik skulen er i dag, er den delt i einheitar, seier Bjørkvold.
Attende i klasserommet
Det er fredagsmorgon, eg svevar framleis på møtet med Jon-Roar Bjørkvold kvelden før, og på vengjene av kjærleik dottera mi gav meg i møtet med dagen. –Er ikkje vi heldige som vakna i dag tidleg, kvitrar eg til ungane i klasserommet. Elevane glyttar på kvarandre. ”Kva pønskar ho på nå, tru”, les eg av augo deira. Eg triv gitaren og vi syng Jahn Teigens ”Optimist”. Songen vi har sunge mange gonger dei siste vekene, men som for meg trer fram i ei anna farge og med ei anna djupne denne morgonen. ”Jeg har en tro, jeg har et mål som jeg skal finne. Jeg har en kraft, og det er viljen til å vinne. En dans for håpet og en dans for gleden. En dans i lyset og en dans for freden. Optimist (...)” ”Og vi som trudde det ikkje var mogleg for dama å bli sprøare”, gliser blikka til ungane. Måtte det vare! Måtte det vare, tenkjer eg. Eg er klar, klar med hammar og meisel. Eg vil vera med å byggje Noregs beste skule!
Det innarste
”Hal e fli i dag? Jammen, e vil hå fli!“ Ei vital lita dotter har eg på lån, med glimt i augo og, forsiktig sagt, stort kjenslespenn. I eit skinande nå, lev ho. Når ho kjem bårande om morgonen, derimot, gjerne før seks, kling av og til strengene ugreitt. På denne tida av døgnet innrømmer eg at det kan vera ei utfordring å vera særleg imøtekomande. I otta, dagen etter møtet med Jon-Roar Bjørkvold på kulturhuset i Vågå, gjorde jentas buldrande entré slett ingenting. Klar til angrep og hogg, var ho. –Hei, jenta mi, så bra at du kom alt nå, smilte eg, og tenkte: så heldige vi er som får møte ein ny, flott og klår haustdag saman. Jenta slo om, som på ein femøring, og møtte dagen og meg med desse orda: ”Du er perfekt, mamma. Eg elskar deg!”
Etter tredje møtet med Bjørkvold, røyrer han framleis ved strenger som sjeldan er i bruk i meg. Fyrste gongen, som fersk skule- og kulturskulelærar, sat eg som frelst. Den gongen, som no, gav han av seg sjølv, song med ei kraft og ei vørdsemd som greip tak og heldt fast, han lokka fram latter og gråt, sårheit og glede. Han balanserte stødig og elegant i all verdas toneartar på ein gong. Denne mannen hadde jo skjønt det, verkeleg skjønt det, tenkte eg den gongen. Sjølv no, ved tredje møtet, reiser håra seg på ryggen når han les og fortel om mannen med Alzheimers sjukdom, som stødig og verdig reiste seg opp av rullestolen i konas gravferd, og kom fram og takka han for vakker song. Eg kjenner varme og godheit bre seg når eg høyrer lydklippet av det levande samspelet i latter og song mora og den blinde babyen har, gjennom voggesongen Trollemor. Bjørkvold held oss i skjerpa estesi gjennom timar.
Noregs beste skule – mennesket i sentrum
-Om vi greier å kople det ubevisste med rasjonaliteten, seier Bjørkvold, og drive skulen vår skapande og ikkje spekulativt, vil vi nå eit langt djupare nivå. Vi må alle ta menneskebrillene på. Skal vi styrke faga, må vi styrke mennesket, og vi må ha mennesket i sentrum. Slik vil vi bli betre rusta til å møte motbakkane og motvinden. Å prøve seg på Noregs beste skule forpliktar grenselaust, og får de det til, vil det få nasjonale konsekvensar, seier Bjørkvold denne kvelden.
Barnet eig livet
Bjørkvolds utgangspunkt er biletet av eldste dottera som baby, med eit blikk som fangar og koplar til, som berre eit spedbarn kan. -Vi må ta vare på ”trøkket” i barnet og forvalte gleda barnet har ved livet. ”Jeg eier livet, livet eier meg”, seier han om barnet. -Forvaltar vi ikkje gleda ved å leva, tørkar vi inn som menneske. Bjørkvold legg vekt på at det er ein estetisk dimensjon i alt. -Her skil vi ikkje mellom fag og estetiske fag, musikk eller ikkje musikk. Det er ein estetisk dimensjon i alt og i alle fag, kreativiteten kjem som eit utslag av vår personlege estetiske oppleving –det pedagogiske eros! Innfallsporten treng ikkje nødvendigvis vera musikk.
Det musiske læringssenteret
-Treff vi det musiske læringssenteret i mennesket, kan vi spele i alle toneartar. Song, til dømes, skal vera påkopling, ikkje avkopling, seier Bjørkvold. -Musikk kan endre alt. Vi fekk kjenne på kroppen krafta musikk kan ha da han viste oss introen til TV-serien ”Dynastiet” med to ulike lydspor til. Med trompetmusikk blir raud raudare, rett og slett, og ulik musikk til, fekk tida til å tre fram med ulik lengde. Likeeins kan musikken i stemma endre alt. Fint kan seiast på så mange måtar. -Mennesket sansar i heilheitar, i synestesi, dette må vi ta med oss inn i skulen. Slik skulen er i dag, er den delt i einheitar, seier Bjørkvold.
Attende i klasserommet
Det er fredagsmorgon, eg svevar framleis på møtet med Jon-Roar Bjørkvold kvelden før, og på vengjene av kjærleik dottera mi gav meg i møtet med dagen. –Er ikkje vi heldige som vakna i dag tidleg, kvitrar eg til ungane i klasserommet. Elevane glyttar på kvarandre. ”Kva pønskar ho på nå, tru”, les eg av augo deira. Eg triv gitaren og vi syng Jahn Teigens ”Optimist”. Songen vi har sunge mange gonger dei siste vekene, men som for meg trer fram i ei anna farge og med ei anna djupne denne morgonen. ”Jeg har en tro, jeg har et mål som jeg skal finne. Jeg har en kraft, og det er viljen til å vinne. En dans for håpet og en dans for gleden. En dans i lyset og en dans for freden. Optimist (...)” ”Og vi som trudde det ikkje var mogleg for dama å bli sprøare”, gliser blikka til ungane. Måtte det vare! Måtte det vare, tenkjer eg. Eg er klar, klar med hammar og meisel. Eg vil vera med å byggje Noregs beste skule!
Tekst og bilete av Torunn Elise Berg. Publisert i Norddalen torsdag 23.september 2010.
fredag 17. september 2010
Bjørkvold inspirerte
Vågå kulturhus vart løfta til himmels torsdagskveld, og publikum som hadde møtt opp vart vekt, stimulert og tenkjer truleg heilt annleis på enkelte ting i dag, enn dei gjorde i går. Her ser du nokre av orda som kom opp då vagværen vart beden om å si kva dei følte når dei høyrte barnesongar.
Forfattar og professor Jon Roar Bjørkvold uttala at han hadde gleda seg som ein unge til å kome til Vågå, og i vårt møte med Bjørkvold, vart vi også alle som ungar att. Og nettopp barnet og gleden barnet har over livet og songen, var mykje av det Jon Roar fokuserte på i foredraget sitt. Små ungar er opne for alt, med ein fantastisk lyst til å lære. Dette må vi ta vare på, stimulere og inspirere, sa han.
Bjørkvold er oppteken av at alle stemmene må kome til uttrykk, og korleis vi skal oppnå tilpassa opplæring. Han fekk ikkje understreka nok at lærarar må vere glad i mennesker - for er du ikkje glad i ungar, har du ingenting i læraryrket å gjere.
Eitt av høgdepunkta var då Bjørkvold viste oss introen til Dynastiet, og fekk oss til å legge merke til det som skjer under "bevissthetsgrensa". Og kva skjer med stemningen og kjenslene vi får av introen om du legger til anna musikk? Det var ein tankevekkande oppleving for oss alle.
Vi opplevde ein mann som gav mykje av seg sjølv, og som med humor, sjølvironi, levande bevegelser, skildringar og med varme, klarte å formidle bodskapen om kor viktig det er at mennesket får bruke alle sansane sine.
Bjørkvold fekk etter foredraget overrekt gåve av ordfører Rune Øygard, som sa han følte Jon Roar hadde blitt ein sann Vågåven. Skuleprosjektet vi er i gang med er grunnen til at Bjørkvold har take turen til Vågå, og Jon Roar fekk ikkje fullrost tankegangen bak prosjektet nok. Og Ordførar Øygard avslutta slik: "Vi får tru på at dette er rett tenkt, og vi får ei sterkare ryggrad til å makte utfordringane".
Sitat frå Jon Roar Bjørkvold i løpet av kvelden:
"Han hadde bare fagbrillene på og ikke menneskebrillene"
"Vi skal ikke bare snakke om, men være i"
"Vi må ha tid til begrepenheten, for at begrepene skal feste seg"
"Skal mennesket løftes gjennom kunnskap, må det energi til"
"Sang er ikke avkobling, det er tilkobling"
Forfattar og professor Jon Roar Bjørkvold uttala at han hadde gleda seg som ein unge til å kome til Vågå, og i vårt møte med Bjørkvold, vart vi også alle som ungar att. Og nettopp barnet og gleden barnet har over livet og songen, var mykje av det Jon Roar fokuserte på i foredraget sitt. Små ungar er opne for alt, med ein fantastisk lyst til å lære. Dette må vi ta vare på, stimulere og inspirere, sa han.
Bjørkvold er oppteken av at alle stemmene må kome til uttrykk, og korleis vi skal oppnå tilpassa opplæring. Han fekk ikkje understreka nok at lærarar må vere glad i mennesker - for er du ikkje glad i ungar, har du ingenting i læraryrket å gjere.
Eitt av høgdepunkta var då Bjørkvold viste oss introen til Dynastiet, og fekk oss til å legge merke til det som skjer under "bevissthetsgrensa". Og kva skjer med stemningen og kjenslene vi får av introen om du legger til anna musikk? Det var ein tankevekkande oppleving for oss alle.
Vi opplevde ein mann som gav mykje av seg sjølv, og som med humor, sjølvironi, levande bevegelser, skildringar og med varme, klarte å formidle bodskapen om kor viktig det er at mennesket får bruke alle sansane sine.
Bjørkvold fekk etter foredraget overrekt gåve av ordfører Rune Øygard, som sa han følte Jon Roar hadde blitt ein sann Vågåven. Skuleprosjektet vi er i gang med er grunnen til at Bjørkvold har take turen til Vågå, og Jon Roar fekk ikkje fullrost tankegangen bak prosjektet nok. Og Ordførar Øygard avslutta slik: "Vi får tru på at dette er rett tenkt, og vi får ei sterkare ryggrad til å makte utfordringane".
Sitat frå Jon Roar Bjørkvold i løpet av kvelden:
"Han hadde bare fagbrillene på og ikke menneskebrillene"
"Vi skal ikke bare snakke om, men være i"
"Vi må ha tid til begrepenheten, for at begrepene skal feste seg"
"Skal mennesket løftes gjennom kunnskap, må det energi til"
"Sang er ikke avkobling, det er tilkobling"
Nokre av tilhøyrarane som hadde møtt opp. Bjørkvold saman med oppvekstsjef Kjell Nyhus.
Abonner på:
Innlegg (Atom)